SUNNHETSUTVALGET:
Leder
Britt Nyberg
Postboks 63, 2334 Romedal
tlf 907 67 375

e-post

Medlem og Arkivansvarlig
Tina Gävert
Rackstad, Nyhem, S-671 92 Arvika

Medlem
Monica Mikkelsen
Skittenelv
9022 Krokelvdal
tlf 907 73 957

Akitaen er en sunn og frisk rase
Akitaens psykiske og fysiske sunnhet har hele tiden vært en prioritert del av avlen og det er den viktigste årsaken til at vi i dag kan si at vi har en sunn og frisk rase.
Hofteleddsdysplasi (HD), som er et problem i mange andre raser, ligger på under 10%.
De siste årene har det blitt stadig flere som har tatt røntgen av albuene på sine Akitaer og til nå er det påvist kun noen enkelttilfeller albueleddsartrose (AA).
Det er tidligere blitt påvist noen Akitaer med Progressiv Retinal Atrofi (øyesykdommen PRA), som ble tatt alvorlig i avlsplanleggingen og er i dag nærmest utryddet.
Det har også dukket opp noen tilfeller med autoimmune hudlidelser og talgkjerteinfeksjonen SA (se lengre ned på siden), maveomdreining og kreft, men det er sjeldne.
Ellers må man også si at årsaken til de gode helsemessige fremgangene ligger hos de ansvarsbeviste oppdretterne samt raseklubbens minimumskrav til Akitaene som blir brukt i avl.

Lurer du på om du skal ta et valpekull på tispen din? Går du i tanker om å importere en hund? Har du spørsmål om paring, om den drektige tispen, valpefødsel etc.? Eller er du bare nysgjerrig på linjene bak hunden din? Da kan det være en god idé å spørre oss i ”Sunnhetsutvalget” om råd og hjelp.

Før du bestemmer deg før at din tispe skal ha valper bør du ha lest klubbens
Avlsetiske Retningslinjer. Dette er minimumskrav som alle avlsdyrene bør oppfylle.
I tillegg bør du også sette lese:

Skal du debutere som oppdretter så anbefaler vi på det sterkeste at du forbereder deg i god tid før løpetid. Det kan også være lurt å sikre seg noen valpekjøpere på forhånd før du tar et valpekull, da det kan være vanskelig å forutsi hvordan ”markedet” vil være den dagen valpene skal leveres til sine nye hjem.

”Hjelp til selvhjelp”
. Det er oppdretteren selv som skal sørge for å innhente informasjon om sin egen hund, dens bakgrunn og den påtenkte partneren. Det er ikke nok med å se på hva hunden/hundene har prestert på utstillinger da det er så mye mer som er viktigere i hundeavl. Er hundene friske, er de trivelige og mentalt stabile, blir de brukt til noe, er kullsøsknene og forelder friske, hvordan ser linjer, slektskap ut, etc. etc.? Husk at ansvaret for kullet ligger hos deg som oppdretter.

Og på tal om nye hjem, så er det opp til deg å forsikre deg om at valpen kommer til et bra hjem! Sunnhetsutvalget er et råd som du kan bruke, enten du har planer om å avl eller har spørsmål om rasen. Vi har ikke alle svarene men vil prøve å hjelpe deg så langt det er mulig. Vi arbeider hele tiden for rasens fremtid, med tanke på fysisk og psykisk helse og rasetypisk eksteriør, og til dette trenger vi hjelp fra dere. Så ta kontakt med en av oss i SU hvis dere lurer på noe, og eller, gir oss tilbakemeldinger hvis det skjer noe.

Mvh,
v/Britt Nyberg, Tina Gävert og Monika Mikkelsen
for
SUNNHETSUTVALGET

interessante og nyttige lenker:

*
Genetikk og farger, av Hanne Helgeland
*
Stor samling med Akita historikk (Akita Learning Center)
*
Sykdommer som kan forekomme hos Akita
*
Generelle artikler om hundens helse publisert i Hundesport
*
første hjelp for hund
*
urtemedisin
*
øyelysingsveterinærer
 


AVLSETISKE RETNINGSLINJER FOR AKITA.
Vedtatt på NAK's årsmøte 09.mars 2002

§1. Rasestandard.
Avlshundene tilfredsstiller standardens eksteriørkrav og har oppnådd en 1. premie i kvalitetsklasse på en Akita Spesial/Dag’s utstilling eller annen offisiell utstilling.

§2. Mentalitet.
Mentaliteten på avlsdyrene skal være slik at de er anvendelige til utførelse av rasens bruksoppgaver. Vurdering av mentaliteten blir gjort på bakgrunn av utstillingskritikker, mental- og brukstester, og også på grunnlag av erklæring fra hundens eier.

§3. Hofteleddsdysplasi (HD).
For lidelsen hofteleddsdysplasi gjelder følgende:
§3.1. Alle avlsdyr, samt dens foreldre, skal være røntget og HD-frie (A eller  B).
§3.2.Importer/inseminering: De samme krav gjelder for importer og semingivere.
§3.3.  Muligheter for at dispensasjon fra §3.1. kan gis under særskilte forhold. Se §9.

§4.& Progressiv Retinal Atrofi (PRA).
For sykdommen progressiv retinal atrofi gjelder følgende:  
§4.1. Undersøkelse: Avlstispen lyses før hver paring. Hannhunder lyses årlig så  lenge de brukes i avl og senest et år før første paring. Avlsdyrene bør lyses flere ganger, også ved høy alder. 
§4.2. Avl: Hunder med PRA, dens foreldre, helsøsken og avkom skal ikke brukes i avl grunnet en recessiv arvegang.
§4.3. Importer/inseminering: De samme krav gjelder for importer og semingivere fra land hvor øyelysning er vanlig eller lar seg gjøre.

§5. Autoimmunrelaterte hudsykedommer.
For autoimmunrelaterte hudsykedommer gjelder følgende:
§5.1. Avlsdyrene skal være klinisk friske og ikke være kjente anleggsbærere av autoimmune hudsykedommer med kjent arvegang.
§5.2. Importer/inseminering: De samme krav gjelder for importer og semingivere.

§6. Bruk av tispe i avl.
§6.1. Tispen skal være minimum 24 mnd. gammel ved paringstidspunktet.
§6.2. Tispen skal oppfylle de gjeldende avlsetiske retningslinjer, jfr. §1, §2, §3, §4,  og §5.
§6.3. Tispeeieren oppfordres til å gi opplysninger til sunnhetsutvalget og valpekjøpere, dersom arvelige defekter skulle dukke opp.

§7. Bruk av hannhund i avl.
§7.1. Hannhunden skal være minimum 18 mnd gammel ved paringstidspunktet.
§7.2. Hannhunden skal oppfylle de gjeldende avlsetiske retningslinjer jfr. §1, §2, §3, §4, og §5.
§7.3. Hannhundseieren oppfordres til å gi opplysninger til sunnhetsutvalget og valpekjøpere, dersom arvelige defekter skulle dukke opp.

§8. Skriftlig informasjon og valpeformidling.
Oppdretter skal sende skriftlig informasjon til sunnhetsutvalget om at avlsdyrene oppfyller NAKs avlsetiske retningslinjer for å få valpeformidling gjennom NAK.

(Viser til:  Norsk Kennel Klubs etiske retningslinjer for avl og oppdrett.)

§9. Dispensasjon.
Sunnhetsutvalget mottar og behandler søknad om dispensasjon mht. til en (1) paring. Dette må skje ved skriftlig søknad og før evnt. parring. Sunnhetsutva1gets innstilling sendes til styret som fatter endelig beslutning i saken.