Akita regnes i dag som en generelt sunn og robust rase, som er langtlevende takket være målrettet avlsarbeid og et sterkt faglig
engasjement i raseklubben. Det sies at en Akita blir sent voksen og lever lenge. Levealderen ligger på mellom 10-15 år.
Hofteleddsdysplasi (HD) har lenge vært et viktig fokusområde i rasen. Forekomsten ligger nå stabilt rundt 10 %, noe som anses som et godt nivå for en stor rase.
Røntgen av albuer har vært mer utbredt de siste årene, og kun et lite antall tilfeller av albueleddsartrose (AA) har blitt påvist. Dette viser at helsetiltakene i avlen har hatt god effekt.

Akita som er fri (A/A) for hofteleddsdysplasi. Kan benyttes i avl om NAK sine avlsetiske retningslinjer er fulgt.

Akita med middels grad (D/D) hofteleddsdysplasi som med riktig forebyggende oppfølging, lever et godt og aktivt liv. Skal ikke benyttes i avl.
På slutten av 80-tallet var det noen tilfeller av Progressiv Retinal Atrofi (PRA) i rasen. Takket være streng seleksjon i tidlig stadie hvor PRA ble oppdaget er sykdommen så godt som utryddet i den norske Akitapopulasjonen. Øyesykdommer generelt forekommer sjeldent, og æren for de gode resultatene må tilskrives ansvarsbevisste oppdrettere som har fulgt opp strenge krav som stilles til avlshundene i rasen.
Enkelte tilfeller av autoimmune lidelser som Sebaceous Adenitis (SA) eller
Uveodermatologisk syndrom (VKH) forekommer, men de regnes som svært sjeldne.
Det samme gjelder mageomdreining, allergier og kreft, som kan dukke opp enkelttilfeller, men som ikke anses som et utbredt problem i rasen.
Den positive utviklingen skyldes først og fremst:

Akita med VKH. Immunsystemet angriper kroppens egne pigmentceller og kan forårsake blindhet og depigmentering.
(Foto: Karolina Kardasz)