Brukshund
"Hvor lenge må jeg vente på at sporet skal bli gammelt?"
Din Akita - en brukshund?
av Gry Eikanger, Harstad
Nja, nei, jeg vet no ikke, JOOO !!! Alle som har hund, har en brukshund. Vi må bare lære litt om hva vi kan bruke den til.
av Gry Eikanger, Harstad
Nja, nei, jeg vet no ikke, JOOO !!! Alle som har hund, har en brukshund. Vi må bare lære litt om hva vi kan bruke den til.
Jeg har vært på brukshundkurs med min 2 år gamle Akari, en utfordring for fører og instruktør - og kjempegøy!! Vi skulle lære å gå spor, noe jeg ikke har vært borti tidligere i det hele tatt. Akari går jo gjerne sine egne spor, men målet var å kunne styre hvilke spor som hun skal følge.
Vi møttes i Bardu på Altevann Villmarkssenter, 23 førere, 4 instruktører og rundt 35 hunder.
Alle ble møtt velkommen, og det var stor variasjon blant både hunder og førere. Schæfer, cocker, springer, tervueren, lapphund, cairn terrier, bokser, australsk gjeter, riesen, golden, bauceron, akita; menn, kvinner; unge, gamle; store biler, små biler. Et sammensurium av erfaring og lærelyst.
Det ble gitt innlæring i:
Spor - hvor hunden skal gå med nesa i bakken, markere gjenstander (dvs. i innlæringen hundens leke, kanskje lagt på toppen av noen biter lever) og følge et spor som er gått av et menneske.
Rundering - hvor hunden på overvær (altså med nesa snusende opp i lufta) skal finne gjenstander eller mennesker, slengt ut over et markert og godt overtrampet område.
Appell - ulike lydighetsøvelser som brukes om man går brukskonkurranse, men som vi alle kan nyte godt av i vårt daglige hundeliv. Lineføring (uten at jeg henger etter som et slips), fri ved fot, apportering (henting og bringing av gjenstander), hopp over hinder, sitt, ligg, stå og felles dekk (det er flott å se på når hunden din ligger så pent og rolig med mange andre hunder rundt seg).
Vi ble delt inn i små lag à 5 stk. pr. instruktør. Vi ble fordelt utfra hva vi ville lære og hva vi og hundene våre kunne fra før. Laget mitt var sammensatt av schæfer, cocker, springer, lapphund og min egen akita. Vi skulle lære spor, noe de færreste av oss hadde vært bort i tidligere. Vi skjønte raskt at hundene våre var forskjellige; både når det gjaldt motivasjon, gjenstandsinteresse, sporoppsøking. Det krevdes ulike taktikker på de fleste, noe som var meget lærerikt for oss som førere. Heldigvis fikk vi alle både medgang og motgang, noe som utviklet vår kreativitet for å finne veien videre. I hovedsak besto uka av praktisk arbeid ute i feltet, med sporutlegging, venting, sporgåing, sosialt samvær og store lærerike diskusjoner rundt den enkeltes hund (og fører !.
Vi møttes i Bardu på Altevann Villmarkssenter, 23 førere, 4 instruktører og rundt 35 hunder.
Alle ble møtt velkommen, og det var stor variasjon blant både hunder og førere. Schæfer, cocker, springer, tervueren, lapphund, cairn terrier, bokser, australsk gjeter, riesen, golden, bauceron, akita; menn, kvinner; unge, gamle; store biler, små biler. Et sammensurium av erfaring og lærelyst.
Det ble gitt innlæring i:
Spor - hvor hunden skal gå med nesa i bakken, markere gjenstander (dvs. i innlæringen hundens leke, kanskje lagt på toppen av noen biter lever) og følge et spor som er gått av et menneske.
Rundering - hvor hunden på overvær (altså med nesa snusende opp i lufta) skal finne gjenstander eller mennesker, slengt ut over et markert og godt overtrampet område.
Appell - ulike lydighetsøvelser som brukes om man går brukskonkurranse, men som vi alle kan nyte godt av i vårt daglige hundeliv. Lineføring (uten at jeg henger etter som et slips), fri ved fot, apportering (henting og bringing av gjenstander), hopp over hinder, sitt, ligg, stå og felles dekk (det er flott å se på når hunden din ligger så pent og rolig med mange andre hunder rundt seg).
Vi ble delt inn i små lag à 5 stk. pr. instruktør. Vi ble fordelt utfra hva vi ville lære og hva vi og hundene våre kunne fra før. Laget mitt var sammensatt av schæfer, cocker, springer, lapphund og min egen akita. Vi skulle lære spor, noe de færreste av oss hadde vært bort i tidligere. Vi skjønte raskt at hundene våre var forskjellige; både når det gjaldt motivasjon, gjenstandsinteresse, sporoppsøking. Det krevdes ulike taktikker på de fleste, noe som var meget lærerikt for oss som førere. Heldigvis fikk vi alle både medgang og motgang, noe som utviklet vår kreativitet for å finne veien videre. I hovedsak besto uka av praktisk arbeid ute i feltet, med sporutlegging, venting, sporgåing, sosialt samvær og store lærerike diskusjoner rundt den enkeltes hund (og fører !.
Det var også forelesninger av Lars Fält, svensk biolog og etolog, som trener redningshunder i hele Europa. Han foreleste blant annet om hundens sanser med vekt på nesens kapasiteter, lederskap, brukshundopplæring og motivasjon. Det var en fin balanse mellom teori og praktisk arbeid i løpet av kurset, det var mye lærdom å ta med begge veier. Etter en lang dag ute i feltet, god middag og interessante forelesninger avsluttet vi kveldene med høylytte diskusjoner og utvikling av nye bekjentskaper rundt bålet i lavvoen.
"Nå er jeg på sporet".
(Akari og Gry)
Det var også mulighet for å ta karaktertest eller funksjonsanalyse (for hunder mellom 22 og 46 mnd.). Mental test på hund - trenger jeg det på min rolige familiehund som jeg ikke har noen store ambisjoner med ? Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Jeg trodde dette var noe man gjorde på schæfere og andre aktive brukshunder for å se hvor tøff og dyktig dem var. Så feil kan man ta. Målsettingen er å se hundens reaksjonsmønster i ulike situasjoner. Det dannes et bilde av hundens sosiale funksjoner; flokkdrift, tilgjengelighet, lekelyst mm., jaktfunksjonen; jaktlyst og byttegripende, forsvarsfunskjonen; forsvarslyst, terskel for flukt/angrep mm., nervekonstitusjon; evne til avreagering, konsentrasjon, koordinering, temperament, mot, reflekser på bråe trusler, skuddfasthet. Hunden gjennomgår en psykisk utfordrende og konsentrert test med økende vanskelighetsgrad. Blir det for vanskelig for hunden, avbrytes testen.
Karaktertesten tas i hovedsak på unge hunder, og er en mindre test med 4 punkter. Uansett utfallet av testen, om hunden består med glans, avbrytes eller stryker på f.eks. skuddfasthet, vil gjennomgang av testen gi eier verdifull informasjon om hundens mentale egenskaper og ideer om hva en bør jobbe med videre for å få en enda mer stabil og trygg hund. Hunden er den samme etter testen, men du som eier kan nok få deg noen nyttige aha opplevelser.
Avslutningsvis ble det arrangert en offisiell brukskonkurranse, dessverre med få deltakere. Her har man både appelløvelser og en sporprøve. Det er spor prøven som teller mest og i klasse c etter Schäferhundklubbens program, vil det si at du som eier får utlevert to pinner ( som du holder og gir litt personlig lukt på), går et spor på ca. 300 meter med to svinger slik at sporet danner en omvendt U, legger en pinne etter 150 m. og en ved slutten av sporet. Så går du sporet umiddelbart, med dommeren i hælene, lar hunden følge sporet, får med deg når hunden lukter på/tar opp/kommer til deg med (velg det som passer) pinnene... og det er det.
Etter ei uke på kurs for å lære deg selv og hunden din å gå spor, og om du i tillegg har lært hunden din enkle lydighetsøvelser - er det bare å hive seg med. Det er artig. En treningsvenninne av meg fikk opprykk til klasse B med Pernille, hennes nylærte sporivrige cocker spaniel - på første konkurranse!
Karaktertesten tas i hovedsak på unge hunder, og er en mindre test med 4 punkter. Uansett utfallet av testen, om hunden består med glans, avbrytes eller stryker på f.eks. skuddfasthet, vil gjennomgang av testen gi eier verdifull informasjon om hundens mentale egenskaper og ideer om hva en bør jobbe med videre for å få en enda mer stabil og trygg hund. Hunden er den samme etter testen, men du som eier kan nok få deg noen nyttige aha opplevelser.
Avslutningsvis ble det arrangert en offisiell brukskonkurranse, dessverre med få deltakere. Her har man både appelløvelser og en sporprøve. Det er spor prøven som teller mest og i klasse c etter Schäferhundklubbens program, vil det si at du som eier får utlevert to pinner ( som du holder og gir litt personlig lukt på), går et spor på ca. 300 meter med to svinger slik at sporet danner en omvendt U, legger en pinne etter 150 m. og en ved slutten av sporet. Så går du sporet umiddelbart, med dommeren i hælene, lar hunden følge sporet, får med deg når hunden lukter på/tar opp/kommer til deg med (velg det som passer) pinnene... og det er det.
Etter ei uke på kurs for å lære deg selv og hunden din å gå spor, og om du i tillegg har lært hunden din enkle lydighetsøvelser - er det bare å hive seg med. Det er artig. En treningsvenninne av meg fikk opprykk til klasse B med Pernille, hennes nylærte sporivrige cocker spaniel - på første konkurranse!
"Jippi – vi fant slutten!"
Hvordan gikk det så med min lille Akari. Viktig motivasjonsfaktor for å gå menneskespor er interesse for mennesker og en leke/ goddis som belønning. Akari liker folk når hun blir kjent med dem, men gidder ikke bruke allverdens energi for å hilse på alle hun ser. Gjenstandsinteressen ligger i samme gata: det kan være moro av og til, men hun sliter seg ikke ut på det.
Hun har god konsentrasjon, men over veldig korte intervaller, men intervallene utvides stadig gjennom kontinuerlig trening.
Jeg lærte å være kreativ, tålmodig, lese hunden når den følger/evt. ikke følger sporet, skape "julekveld" når hun fant markerings- gjenstandene og sporslutt, og jeg lærte at jeg skal begynne mye, mye tidligere på min neste hund. Skape både spor- og gjen- standsinteresse fra valpen kommer i hus, leke inn apportering osv. og den veien skape et større grunnlag for utvidet bruksarbeid når hunden vokser til. Jeg tror nok at Akari ville finne større personlig interesse i et blodspor, men i løpet av uka vi var på kurs startet hun med et spor på 10 meter og endte opp med å gå et kjempespor i konkurransen på lørdag på 300 m. Nå finner hun stort sett sporet og følger det mer og mer konsentrert for hver gang vi legger ut et spor, noe vi prøver å få gjort minst 2 ganger i uka.
Etter en hektisk uke med høy sosial faktor, fint vær, mygg og intens jobbing i de ulike lagene, var vi alle enig om at en uke av ferien med full kost/losji og god lærdom til bare kr. 2.900, var vel anvendt tid og penger. Takk til gode instruktører, god ledelse og trivelige deltakere. Jeg håper flere får lyst å hive seg med til neste år!
Jeg lærte å være kreativ, tålmodig, lese hunden når den følger/evt. ikke følger sporet, skape "julekveld" når hun fant markerings- gjenstandene og sporslutt, og jeg lærte at jeg skal begynne mye, mye tidligere på min neste hund. Skape både spor- og gjen- standsinteresse fra valpen kommer i hus, leke inn apportering osv. og den veien skape et større grunnlag for utvidet bruksarbeid når hunden vokser til. Jeg tror nok at Akari ville finne større personlig interesse i et blodspor, men i løpet av uka vi var på kurs startet hun med et spor på 10 meter og endte opp med å gå et kjempespor i konkurransen på lørdag på 300 m. Nå finner hun stort sett sporet og følger det mer og mer konsentrert for hver gang vi legger ut et spor, noe vi prøver å få gjort minst 2 ganger i uka.
Etter en hektisk uke med høy sosial faktor, fint vær, mygg og intens jobbing i de ulike lagene, var vi alle enig om at en uke av ferien med full kost/losji og god lærdom til bare kr. 2.900, var vel anvendt tid og penger. Takk til gode instruktører, god ledelse og trivelige deltakere. Jeg håper flere får lyst å hive seg med til neste år!
